Har du tenkt over hvem som faktisk skjærer og pakker kjøttet du handler i butikken? I Malvik har 55 kjøttskjærere sin arbeidsplass. Kunsten er å lære seg dyrets anatomi.
Det bugner av storfe- og småfekjøtt som henger på svære kroker inne i produksjonshallen til Nortura i Malvik. Kjøtt som du og jeg etterhvert kan putte i handlekurven når vi besøker butikker rundt om i hele landet. Det er her tre engasjerte lærlinger har sin læretid.
Marius Viggen Røli, Jan Dratczuk og Vegard Henriksen følger dyreskrottene nøye for å se hvor de skal skjære for å få ut indrefileten. Alle tre har gått matfag på Strinda videregående skole og vet godt hva som er viktig når et dyr skal parteres.
– Det å være en god kjøttskjærer er å forstå anatomien til dyret og se muskler og bein, sier Marius og Vegard.
Vises tillit og får sjansen
Marius, Vegard og Jan får både opplæring og veiledning av kjøttskjærer Jan Erling Haugsand.
– Vi satser mye på fagopplæring. Jeg er ofte på Strinda vgs. og det er ikke noen tilfeldighet at det er disse tre som sitter her. Jeg har møtt de på skolen og de har vært på utplassering her. Det er dyktige gutter, sier Jan Erling.
Lærlingene vet å verdsette tilliten de er vist og er så godt som samstemte i hvorfor de vil bli nettopp kjøttskjærere.
– Det er et praktisk yrke, sier Marius.
– Det virket spennende og jeg føler at jeg bidrar i samfunnet, sier Vegard.
– Jeg ville ha en praktisk jobb fordi jeg hater å sitte i ro, sier Jan som testa kjøttskjæring på skolen og syntes det passet bra.
Må knekke koden
Det tar tid å lære seg kjøttskjæring ordentlig, og i følge Haugsand er det kvinnene som knekker koden raskest.
-Kvinnene lærer seg teknikken raskere enn menn ja, sier Haugsand og smiler.
Og med tungt fysisk arbeid er riktig teknikk ekstra viktig.
Både Marius og Vegard ser for seg en lang karriere på Nortura og Marius vektlegger både den gunstige arbeidstiden fra 7 – 15 og alle de gode kollegaene som viktige faktorer for at han trives.
Vet folk hva en kjøttskjærer er?
I læretiden får de opplæring i både skjæring og pakking, og etterhvert velger mange enten det ene eller det andre. Men, det er ikke alle som vet hva en kjøttskjærer egentlig er. Det lærte lærlingene da de fortalte om valget til kompisene sine.
– De trodde først det var slakter jeg skulle bli, sier Vegard og ler.
– Vi visste ikke om dette yrket før vi begynte på Strinda og det er litt sykt egentlig, for det er jo en stor arbeidsplass, sier Marius som opplevde at kompisene trodde han spøkte da han sa han skulle bli kjøttskjærer.
Stort behov for flere skjærere
Nortura har behov for flere kjøttskjærere, men rekrutteringen er alt for dårlig, ifølge Haugsand.
– Vi får ikke alltid fylt opp alle lærlingeplassene vi har, sier han.
Det håper Vegard, Jan og Marius at de kan gjøre noe med. De framsnakker ihvertfall sitt karrierevalg og er godt fornøyde med lærlingetiden blant gode kolleger og dyreskrotter. Og litt skjæring blir det i løpet av et år. På fabrikken i Malvik skjæres det rundt 7000 tonn storfekjøtt i året og 1200 tonn småfe.
Skrevet av Henriette Louise Krogness
