På Lilleby i Trondheim, knappe 100 meter unna Michelin-restauranten Credo, ligger Geitmyra Credo matkultursenter for barn. Her lærer barn og unge om god mat som gjør dem godt, og om hvordan de kan ha en bærekraftig tilnærming til råvarer fra hav og land.
Geitmyra og Credo hører naturlig sammen
Geitmyra matkultursenter for barn ble opprinnelig etablert i Oslo i 2011, av Andreas Viestad. Formålet er å spre matglede og matkunnskap til barn, og gi dem grunnlag for å ta gode matvalg, som de kan dra nytte av hele livet.
I 2018 åpnet så Geitmyra Ringsaker, og i 2019 Geirmyra Kristiansand, med et særlig fokus på henholdsvis innlandsmat fra bonden og sjømat.
Credo-eier Heidi Bjerkan har på sin side lenge vært kjent for sitt brennende engasjement for en bærekraftig tilnærming til mat, for menneskers rolle i det store kretsløpet og ansvaret vi har for å gi noe tilbake når vi forsyner oss fra naturen. Sammen med sin første Michelin-stjerne, i 2019, mottok hun også Michelin sin pris for bærekraft – den første i sitt slag.
Etter et besøk på Geitmyra i Oslo i 2017, var det ei inspirert Heidi Bjerkan som kom hjem til Trondheim, full av tanker og ideer om det å nå ut til barn og unge med kunnskap om bærekraftig mat. Når Geitmyra Credo nå står i full drift på Lilleby, er det derfor med bærekraft som den røde tråden i undervisningen, og med nær tilknytning til Credo.
Fra jord og fjord til bord - og tilbake
Inne på Geitmyra Credo finner vi Trond Erling Åm, som så vidt har rukket å bli varm i trøya som daglig leder. Etter mange år som kokk og restauranteier i byen – med en fortid på kokkelandslaget og også Credo – har han nå det overordnete ansvaret for Geitmyraprosjektet i Trondheim.
Undervisningsopplegget for skoleklassene som besøker Geitmyra Credo kan vare fra èn til tre dager, men så langt har de fleste besøkene hatt en varighet på to skoledager.
Undervisningen i seg selv handler om grunnleggende kunnskap om mat; som hvor maten vi spiser kommer fra, hva de ulike delene av dyr eller vekster fra jorda kan brukes til, hvordan vi best tar vare på maten, og hvordan vi kan gi noe tilbake til naturen, i form av for eksempel å lage matjord.
– Hele poenget er at ungene lærer noe praktisk og nyttig som de kan ta tak i selv. Sammen med kunnskap som gjør at de forhåpentligvis tenker litt annerledes om maten de spiser, og ser maten i en større sammenheng, understreker Åm.
Et viktig mantra for undervisningen er nemlig at alt skal være overførbart til hjemmet. Det skal være utfordrende og lærerikt, men Geitmyra er ikke stedet hvor ungene møter avanserte maskiner eller lærer teknikker de ikke mestrer på egen hånd.
Tverrfaglighet i praksis
Undervisningsopplegget er også i stor grad lagt opp tverrfaglig. I løpet av et besøk på Geitmyra, er klassene innom både historie, naturfag og matematikk, når underviserne deler kunnskap om alt fra opprinnelsen til ulike krydder og ville vekster, til korrekt håndtering av kniv og andre redskaper.
I en populær øvelse henter ungene mat som er utgått på dato, fra en butikk på Lilleby. Så gjennomgås alle matvarene, med vekt på blant annet hvordan maten er produsert og prosessert, og hvilke ingredienser som finnes i hvert produkt.
– Aha-opplevelsene står i kø når vi gjennomgår matvarene. Særlig når det snakkes om holdbarhet og unødvendig emballasje, men også for eksempel om hvordan en konkret råvare er behandlet på veien til å bli det ferdige produktet vi finner i butikken, forteller han.
Vi må starte med ungene
Siden åpningen høsten 2020, har Geitmyra Credo per 1. juli 2021 hatt over 1650 skoleelever fra Trondheim kommune på besøk. Alle ungdomsskolene i kommunen har fått invitasjon, og fra høsten 2021 utvides undervisningstilbudet til å omfatte elever fra Orkland og Åfjord.
Målgruppen er barn fra barnehagealder til ungdomsskolealder. Så langt har det likevel vært flest 9. klassinger som har tatt del i undervisningen, men Åm jobber for å inkludere flere.
– Det ideelle hadde vært å undervise de samme ungene fra de var i barnehagealder, via 4. klasse og 6. klasse, og til de gikk i 9. klasse. Da kunne vi virkelig ha utviklet kunnskapen deres over tid, om hvor maten kommer fra og hvordan de best mulig utnytter råvarene, samtidig som de tar vare på naturen.
Nettopp det å nå fram til elevene tidlig, er et stort poeng for Åm og kollegene hans. Globale utfordringer som forsøpling og matsvinn må tas tak i på en ordentlig måte, og da er det ikke nok å bare formane foreldre om å endre sine vaner, mener Åm.
De virkelige endringene kommer først når gode holdninger og en kollektiv tankegang læres av dagens barn og unge.
Hvis spiren for god matkultur – og alt det fører med seg – blir sådd tidlig, blir det etter hvert mange ambassadører for bærekraftig mathåndtering blant fremtidens voksne. Og noe av grunnlaget for det, legges på Geitmyra.
Skrevet av Bård Svendsen
