Alt var vaska, kroppen var sliten og ti-timersvakta var over. Han skulle bare tømme frityren før han gikk. Ett minutt senere fløt frityrolja utover hele gulvet.
Han tok heldigvis ikke skrekken av oljesølet, 20 år gamle Leon Haarberg Nilsen. Nå er han lærling på det som regnes som Trondheims mest eksklusive hotell. Jeg møter ham ved inngangsdøra til Britannia hotell og blir tatt imot av 195 cm brennende engasjement. Om få år er kanskje hans navn på alles lepper. Leon elsker nemlig kokkekonkurranser.
Gambla og vant
Han tråkka sine barnesko på Sverresborg i Trondheim, men å bli kokk var ikke det han drømte om å bli da han var liten. På videregående søkte han seg inn på elektro på Strinda, men etter førsteåret kjente han at det var noe som ikke stemte. Så han gambla. Gambla og vant, i følge seg selv. Han søkte seg nemlig over til restaurant- og matfag for å prøve noe annet.
Det første året gikk greit, men det var først da han begynte på år to at det tok helt av.
– Jeg hadde kjæreste det første året og det tok alt for mye tid. Da det ble slutt kunne jeg fordype meg og gå all in, sier Leon og smiler.
En telefonsamtale som fikk hjertet til å hoppe
Nå handler alt om veien fremover. I oktober får han være med på konkurransen “årets kokk” som Håkon Solbakks assistent. Da blir jobben hans å vaske ned kjøkkenet og gjøre det klart til neste runde og å hjelpe til med det lille ekstra så Solbakk får mest mulig hvile mellom slagene og kan konsentrere seg fullt og helt om maten. Da en av de fem finalistene til årets kokk ringte Leon for å høre om han ville være assistenten hans gikk det nesten rundt for ham.
– Jeg ble sinnsykt glad, det var helt surrealistisk, sier Leon.
For Leon elsker kokkekonkurranser og har sett alle årets kokk-videoene som er tilgjengelig på YouTube.
– Kokkekunst og kokkekonkurranser driver meg veldig. Jeg har selv vært med i lærlingkonkurranser og det var veldig givende, sier Leon og smiler.
Med to andreplasser under koronapandemien har han ikke kommet så langt som han ønsker ennå. Alt han lærer nå tar han meg seg på veien mot fagbrevet. Så begynner arbeidet mot målet om å komme seg inn på juniorlandslaget.
Du må være motivert
Hva må egentlig til da, for å bli kokk, hvis du skal gi noen råd til de som kommer etter deg, lurer jeg på og svaret kommer raskt.
– Det er tungt arbeid og det er tidkrevende, men når du først kommer inn i det får alle rundt deg så stor respekt for deg, sier Leon og ler.
– Når andre er ute og koser seg står du i skiten og er på topp, gliser Leon.
Han trekker jevnlig frem det gode miljøet på arbeidsplassen sin, for man blir sammensveiset av å jobbe sammen 10 timer om dagen. Til tider er tempoet høyt og feil er det greit å unngå. Derfor smaker det ekstra godt å få en klapp på skuldra av gode kolleger når en selv har gjort noe bra.
Det er heldigvis mange steder man som kokk kan jobbe dagvakter, men for Leon er ikke det målet. Han vil jobbe seg opp og frem og håper å få lære av de beste i verden etter hvert.
For den viktigste egenskapen hos en kokk er å holde hodet kaldt, mener Leon.
– Du kan ha så lange ben du vil, men alt sitter i hodet, sier Leon og refererer til sine 195 cm over bakken.
Leon kikker på klokka. Det har han gjort flere ganger i løpet av intervjuet. En lærling med ambisjoner kommer nemlig ikke for sent på vakt.
Skrevet av Henriette Louise Krogness
