Da Ingulf Galåen begynte med eggproduksjon i 1976 ville han selge eggene sine selv, men det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort. Hans innsats har vært med å pløye marken for lokale småskalaprodusenter.
Omkring åtte kilometer sørvest for Røros sentrum, og 720 meter over havet, ligger Galåvolden Gård. Her har det vært melkeproduksjon siden gården ble ryddet i 1721.
– Ved siden av egg, er det i dag ost som er hovedproduktet, med en produksjon på femten tonn Røros-ost i året, forteller Ingulf Galåen, niende generasjon på gården.
Det var først etter at han tok over at Galåvolden startet opp med eggproduksjon. I annen etasje over det nye kufjøset begynte det med 850 høns i 1976. Produksjonen er siden utvidet hele seks ganger, og teller i dag 15.000 frittgående høner, fordelt på Ingulf og sønnen Lars Jacob.
Matforedling av egne råvarer
Galåvoldens filosofi er å foredle mest mulig av egne råvarer til ferdig produkt, og alt skal helst selges direkte til forbrukerne.
– Vi har vært bevisst på at vi ikke skal kopiere andre, men lage unike produkter, som tilfører markedet noe nytt. Derfor er det aller meste vi leverer egenutviklet, forteller Ingulf.
Det har ført til prisdryss. En rekke av gårdens produkter har fått oppmerksomhet og de fleste produktene Spesialitetsmerke.
Matforedlingseventyret på Galåvolden begynte da Ingulf sin kone Gunn kom flyttende til gården på begynnelsen av 2000-tallet. Da ble det bygd et gårdskjøkken hvor hun fikk ansvaret for å lage produkter av gårdens råvarer. Egg, melk, storfe- og hønsekjøtt har ført til et bredt produktspekter, blant annet flere typer ost og is.
I mange av isene brukes det eggeplomme for å utnytte utsorterte egg, som på grunn av størrelse eller skade i skallet ikke kan selges i butikk. På den måten blir det også mindre matsvinn.
– I dag produserer vi også majones og eggelikør av eggeplommene, og det store overskuddet av eggehvite benyttes til marengsprodukter, slik at ingenting går til spille, forklarer Ingulf.
Fra matskurk til mathelt
Helt fra Ingulf begynte med eggproduksjon på 1970-tallet har han vært fast bestemt på å selge eggene sine selv, men det har ikke alltid vært lett.
– Jeg følte meg motarbeidet både av den offisielle landbrukspolitikken og matvarekjedene. I butikkene skulle alt være likt, og vareutvalget det samme. Jeg følte meg alene, nesten som en matskurk, men holdningene til lokal mat har gradvis endret seg. I dag føler jeg meg mer som en mathelt, smiler Ingulf.
I tillegg til å stå bak en rekke prisbelønte produkter har Ingulf satt Røros på kartet gjennom Rørosmat, som han etablerte sammen med fem andre lokale produsenter i 1999. Interesseorganisasjonen har gjort at mange i dag omtaler Røros som landets lokalmathovedstad. De siste 16 årene har Ingulf vært styreleder i Rørosmat, som i dag har 27 medlemmer.
– Samarbeidet har ført til et stimulerende felleskap med felles merkevare, salg og kompetansemiljø. Vi hadde ikke vært det vi er i dag uten, sier han.
Ingulfs innsats for lokal mat og småskalaprodusenter har gitt han flere utmerkelser. Høyest rager nok Ingrid Espelid Hovigs Matkulturpris og Kongens fortjenestemedalje.
Skrevet av Håvard Egge
